Nytt vikingskip bygges i Tønsberg

Et unikt prosjekt er i gang ved Quality Hotel Tønsberg ved Ollebukta. "Stiftelsen Nytt Osebergskip" skal bygge en kopi av skipet som ble funnet i Oseberghaugen og som i dag er utstilt på Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo. Skipet skal bygges med håndmakt med kopier av vikingenes verktøy og metoder. Det blir mange øksehugg og mange nagler å smi. Alt dette foregår utendørs slik at publikum kan følge med på prosessen.

I tillegg skal det inne på hotellet veves et 90 kvadratmeter stort seil. Det skal sys sammen av 16 bredder à 64 cm. 5 personer skal stå for vevingen av de ca 160 meter med stoff. Det ble funnet rester av et seil i Osebergskipet. Det ble laget en vitenskapelig utredning av dette funnet for å få seilet så autentisk som mulig. Seilet lages av ull fra Gammel Norsk Spælsau. Garnet er spunnet av Hoelfeldt Lund Kunstvevgarn i Grimstad (kunstvev@online.no). De har maskiner som kan klare denne spesielle og krevende produksjonen. Ull ble håndsortert for å få riktig forhold mellom dekkhårull og underull i garnet. Renningsgarnet er veldig hardt spunnet, og har en større andel dekkhårsull enn underull. Innslagsgarnet har en større andel underull, og er litt tykkere enn renningsgarnet. Dette er også hardt spunnet. Garnet er omtrent som et entrådet billedvevgarn. Den harde spinningen fører til at garnet blir sterkt og mer vannavstøtende, men det krøller seg lett under vevingen, noe som gir en ekstra utfordring for de som skal veve. Det må slås til veldig hardt, og alle må sørge for å få samme innslagstetthet. Det brukes vevskje 70/10 med 2 i tind, og 8 innslag pr cm. Seilet skal innpregneres med oker, tjære, og fett fra dyr.

Ull er levert av Preben Fossaas, som har Gammel Norsk Spælsau på flere øyer i Vestfold, og på Slottsfjellet i Tønsberg. Dette er et ledd i å beholde kulturlandskapet og hindre gjengroing. Fossaas kan levere flere typer garn av denne ulla (p_fossaas@hotmail.com).

Det er viktig at vevnaden er rett når delene skal sys sammen. Av den grunn må hvert innslag ha tilslaget midt på renningen. Dersom man holder litt skjevt på skjeslaget, vil dette føre til at vevnaden blir skjev. Det vil gi store utslag på så lange lengder.

Teknikken som brukes er som i vikingtiden, batavia, likesidet kypert med 4 skaft og 4 trøer. Dette gir et sterkere men samtidig bløtere produkt enn lerret, noe vikingene hadde funnet ut. Teknikken har etter vikingenes tid vært lite brukt, inntil Levi Strauss tok teknikken i bruk i dongeribukser. Han fikk et veldig sterkt produkt, noe som har ført til mer bruk av teknikken. En forskjell fra vikingtiden er at det veves på moderne vevstoler. En så stor jobb ville tatt for lang tid med vikingenes teknikk, og ville ført til for store belastninger for de som skulle veve. Det dras på 40 meter renning. Med bruk av sveipeskralle er denne jobben betydelig forenklet. Renningen må sveipes veldig stramt fordi det er så hardt spunnet. Vevstolene er også utstyrt med vevføtter for å begrense belastningen på muskler og ledd, og vevstolen flytter seg ikke på det glatte gulvet i hotelresepsjonen. Hele byggingen og vevingen kan du se ved selvsyn i Tønsberg. Du kan lese mer om det unike prosjektet og følge framdriften på prosjektets egen hjemmeside.

Velkommen til Tønsberg.